“Kvinner i norsk sjakk” – masteroppgave av Sindre Holt
Sindre Holt har publisert sin masteroppgave om «Kvinner i norsk sjakk». Ifølge forfatteren tar oppgaven i høy grad sitt utgangspunkt i (sitat) "Norsk Sjakkblad siden det var den mest komplette historiske kilden oppgaven hadde, og de fleste referanser er altså derfra." Sindre Holt er i tillegg takknemlig for all hjelpen han har fått av flere med stort kjennskap om norsk sjakk. Ingen nevnt, ingen glemt. Oppgaven kan leses i sin helhet her: Kvinner i norsk sjakk - masteroppgave av Sindre Holt (i pdf-format)
Schak-Snak – Bergens Schakklubbs første medlemsblad
Bergens Schakklubbs medlemsblad "Schak-Snak" var vellykket helt fra starten. Nummer 1 ble utgift i februar måned 1924 og allerede da hadde den gode redaktøren Arnold Tietjen det meste på plass. En navnekonkurranse hadde fått inn ca. 400 (!) forslag og valget hadde endt på "Schak-Snak", de mange annonser bidro kanskje til å dekke trykkerikostnadene, og Styrets målsetting om 10-12 utgivelser i holdt frem til 1928. Les mer og medlemsbladets historie her.
Nyere Shatranjpartier
Den tidlige sjakkvarianten "Shatranj" spilles fortsatt over store deler av verden. Nikolas A. Mellem går i med denne artikkelen tett på selve spillet "Shatranj".
Sjakk matt i 3 trekk
Morten Lilleøren så et bilde med sjakkmotiv på nettet og stusset over navnet på malerinnen. Det viste seg å være en kuriøs del av den norske sjakkhistorie!
Sjakk i Sovjetunionen fra 1917 til 1948
Den amerikanske filosofikandidat Michael A. Hudson har som en del av sin doktoravhandling forsket på og skrevet om sjakk i Sovjetunionen i tiden 1917 til 1948. Under tittelen "Storming Fortresses" graver han dypt i hvorfor den nyetablerte kommunistiske staten valgte nettopp sjakk som en statslig favorittdisiplin. Hudson skriver i introduksjonen sin: "The (....) drive to elevate the cultural level of the masses brought chess into the Soviet narrative. Although Marx and Lenin, as well as many of their associates, were skilled and avid chess players, there is no evidence that they viewed chess as much more than an idle and, sometimes, guilty passion. Chess was chosen for the critical task of elevating the cultural level of the proletariat because of its perceived ability to shape the character of its practitioners." Springet frem til nåtidens argumenter for at sjakk bør settes på skjemaet i den tidlige barneskolen på grunn av spillets positive pedagogiske egenskaper er ikke stort. Avhandlingen "Storming Fortresses: A Political History Of Chess In The Soviet Union, 1917-1948" kan leses i sin helhet på denne adressen: #page-1 For å laste den ned i PDF-format gå til denne lenken:
Da Lasker tapte fem partier på Hamar
I starten av 1927 var eksverdensmester Emanuel Lasker på en simultanturné rundt i Norge som fikk stor oppmerksomhet både hos landets sjakkspillere og i pressen. av Øystein Brekke I serien ”Sjakkbyen Hamar og omegn gjennom 100 år”: Da Lasker tapte fem partier på Hamar - og fem sølvpokaler skiftet eier I starten av 1927 var eksverdensmester Emanuel Lasker på en simultanturné rundt i Norge som fikk stor oppmerksomhet både hos landets sjakkspillere og i pressen. Det var første gang en verdensmester i sjakk besøkte landet vårt, og Lasker var virkelig en berømthet etter å ha vært verdensmester i 27 år fra 1894 til 1921. Sterkest motstand på Hamar Resultatene hans i de mange simultanoppvisningene var gjennomgående så gode som vi kan forvente av en av de store sjakkhøvdingene. Bare ett sted på turnéen fikk Lasker virkelig uventet store problemer, og det var 24. februar 1927, på Hamar. Det ble en kveld som de daværende medlemmene i Hamar Schakklub ikke glemte så lenge de levde. Lasker, som vanligvis tapte null, ett eller maksimum to partier på en slik simultanaften, tapte plutselig fem partier! Jeg antar at det riktige antallet er fem, selv om noen senere kilder hevder at det var sju. Dette…
Sjakkens opprinnelse (1/4)
Sjakkhistorikeren Nikolas A. Mellem holdt den 18. april 2011 er foredrag om sjakkens opprinnelse. Foredraget, som fant sted under og turneringen "Det Åpne NM" på Fagernes, var veldokumentert og vi har valgt å bringe det opp i fire deler. Dette er 1. del.
Les om Magnus på Wikipedia
En av de mest komplette og raskest oppdaterte kilder med informasjon om Magnus Carlsen er Wikipedia. Da det fins markante forskjeller i innholdet på de enkelte språkene anbefaler vi disse: Norsk: English:
Hello world!
Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start blogging!