Norsk Sjakkblad

Norsk Sjakkblad – komplett

I dag ble det lagt ut noen eksemplarer av Norsk Schakblad for årene 1920 og 21 på Det var de siste bladene som manglet for at samlingen av Norsk Sjakkblad – med unntak for årene 1906-08 – skulle være komplett. For de tre årgangene 1906-08 er kildesituasjonen så vanskelig at de antakelig ikke blir digitalisert i regi av Sjakkhistorisk Forum. Til gjengjeld har både Gunnerusbiblioteket og Nasjonalbiblioteket stilt seg positive til å digitalisere det materialet de har. Om bare en av dem gjør det, vil også disse utgavene være enkelt tilgjengelig for den nysgjerrige leser. Samlingen av Norsk Sjakkblad som nå ligger ute på er dermed komplett. Det er nesten hundre år norsk sjakkhistorie – fra 1919 - som nå er noen få tastetrykk unna. Rett nok er det en del år som ikke er representert, men det er fordi bladet ikke kom ut de årene. Alle årgangene er der. For øvrig kan den nysgjerrige lese Øystein Brekkes innledning om bladet.  (Publikasjoner/Tidsskrifter/landsdekkende og regionale tidsskrifter/Norsk Sjakkblad) Lenke til arkivet for Norsk Sjakkblad
Les mer ...
Isle of Lewis Chessmen

Hva var det som gjorde at Trondheim ble koblet sammen med Isle of Lewis brikkene

Trondheim har ikke alltid vært ansett som stedet der Lewisbrikkene ble laget. Da den første rapporten om brikkene ble offentliggjort, gjorde Frederic Madden en analogislutning, der han utledet Lewisbrikkenes form ut fra sjakkbrikkenes navn på forskjellige språk. Siden de eneste betegnelsene han fant som samsvarte, var de islandske, kom han til den slutning at de var laget på Island (Madden 1832).1 Det gikk etter hvert opp for arkeologene at noe ikke stemte med den opprinnelige ideen om Island, men oppfatningene endret seg ikke over natta. Det er først i nyere tid at Trondheim kom i fokus. (Les hele Morten Lilleørens artikkel nedenfor)
Les mer ...

Sjakk og matt

I forbindelse med utgivelsen av den norske sjakkboken, ”Sjakk og matt” av Svetoslav Mihajlov og Sverre Johnsen, i 2009 skrev Morten Lilleøren et lengre opus emnet. Her Morten Lilleørens egen introduksjon: "Dette er en artikkel jeg skrev i 2010. Deler av av den ble publisert i Fjernsjakk 2 og 3 2010. Pga. plasshensyn ble delen om mattbilder ikke med. Jeg har dessuten lagt til en liste over referanser til slutt i denne versjonen. Ellers er den uendret, bortsett fra noen mindre korreksjoner og et par oppdateringer. I form er det en bokanmeldelse, men i innhold er det en del mer: Det er en kritisk-historisk gjennomgang av mansubatradisjonen i moderne tid, både som heuristisk hjelpemiddel og i kontrast til sjakkproblemtradisjonen. Samtidig er det et forsøk på å gi en teoretisk ramme for hva sjakktaktikk er, både dens helhet og elementer. Til sist gir jeg en oversikt over samtlige mattbilder som fins i sjakk. Det kan høres overveldende ut, men det er ikke mere enn 8, så det like fullt overkommelig."   God leselyst!
Les mer ...

Sjakk i Heimskringla

En av de eldste beretningene vi har om sjakk i Norden, finnes i Snorre Sturlason: "Norske kongesagaer", også kalt «Heimskringla», som ble skrevet i begynnelsen av det 13. århundre. Det fortelles at årsaken til Ulv jarls død (1027) var et parti sjakk. I Anne Holtsmark og Didrik Arup Seips oversettelse fortelles det: (Olav den Helliges saga kap. 152-153): "Kong Knut så dette at Norges konge og sveakongen styrte flåten sin østover langs land. Da sendte han straks en hær op på land og lot sine menn ri landeveien dag og natt eftersom kongenes hær seilte utenfor; andre speidere kom og drog videre når noen vendte tilbake. Kong Knut fikk hver dag høre nytt høre nytt om hvad kongene hadde fore, det var speidere i hæren hos kongene. Men da han fikk høre at en stor del av hæren hadde reist hjem, så styrte han tilbake til Sjelland med sin hær og la sig i Øresund med hele hæren. Noe av flåten lå ved Sjelland og noe ved Skåne. Kong Knut red op til Roskilde dagen før mikkelsmess, og en stor flokk fulgte ham. Det hadde Ulv jarl, mågen hans, gjort gjestebud for ham. Jarlen gav et storslått gilde pg var…
Les mer ...